Fra politimann til rusavhengig – og veien tilbake

Våren 1995 ble jeg uteksaminert fra Politihøgskolen med gode karakterer og fikk raskt jobb ved Bergen politikammer.

I oktober 2004 kjøpte jeg kokain for første gang. 18 måneder senere hadde jeg mistet alt – jobb, venner, familie. Rusen tok over, og jeg endte opp på gaten i Bergen.

Kontrastene var enorme. Så da jeg etter ni måneders rusbehandling skulle starte på nytt i Larvik i 2012, stilte fastlegen min det samme spørsmålet jeg selv hadde lurt på i årevis:

"Hvordan kunne det gå så galt? Du var jo politimann!"

Svaret fant jeg først etter brutalt ærlig selvinnsikt. Jeg måtte forstå hvordan barndommen, karrieren og utenlandstjenesten formet meg – og hvordan jeg først ble avhengig av ekstreme opplevelser, før rusen tok over.

Jeg gikk fra å jakte rusavhengige til selv å bli en. Det forandret meg fullstendig.

Men viktigst av alt: Jeg lærte å åpne meg for andre. Slippe egoet. Lytte. Leve med hjertet. Og forstå at ekte lykke ikke kan jages – den finnes i takknemlighet.

På veien oppdaget jeg en superkraft: villighet.

Villighet er nøkkelen til endring. Ikke å tvinge seg selv til noe, men å være åpen for det.

Jeg fant det jeg alltid hadde søkt – ikke ved å lete, men ved å jobbe med meg selv. Det har gjort meg rusfri. Men det har også gitt en livskvalitet jeg ikke visste fantes.

Ved å dele historier fra eget liv, belyser jeg veien til denne livskvaliteten og innsikten jeg har fått.

For kanskje når alt er som svartest er du ikke begravd i mørket, men plantet for å vokse.